Myter og fakta om norsk møbelindustri

Designstrategi, proaktive interiørarkitekter, møteplasser, støtteordninger, oppdaterte nettsider, rammeavtaler, kommunikasjon, markedsføring, internasjonal profilering; forslagene til forbedringer av samarbeidet mellom de ulike aktørene haglet på møtet i regi av Norsk Industri og NIL 9. november hos Fora Form. Aktørene var møbelprodusenter, møbeldesignere, interiørarkitekter, Norsk Designråd, Norsk Form og de store innkjøperne, representert ved Oslo kommune.  NILs håp og mål  er at møtet skal føre til konkrete resultater i form av:

• Synliggjøring av designere bak produktene på produsentenes nettsider og i brosjyrer
• Samlet oversikt over norskproduserte møbler inneholdende informasjon som gjør det enklere for interiørarkitekter å ta dem i bruk
• Flere små åpne designkonkurranser for møbeldesignere
• Større kompetanse blant kommunale innkjøpere om norske møbler, fokus på miljø og norsk design 
• Samlet oversikt over støtteordninger, søknadsfrister og råd om søknadsprosedyrer
• tettere samarbeid mellom Norsk Form/NIL og  Norsk Designråd/ NIL

Norske produsenter har behov for norske møbeldesignere og omvendt! Men begge parter sitter litt på gjerdet og venter på at den andre part skal ta kontakt!

Oppfordring nr. 1:
Møbeldesignere må ikke være redde for å kontakte produsentene og omvendt. Ikke vent på den annen part. 

Oppfordring nr. 2:
Produsentene bør gå bredt eller åpent ut når de ønsket designet nye produkter

Vet norske møbelprodusenter hva interiørarkitektene etterspør? – Og velger interiørarkitekter bort norske møbler? Tja!  En undersøkelse gjort av Norsk Industri med et utvalg på 50 medlemmer i NIL, viser at int. ark i gjennomsnitt kun kunne navngi to norske møbelprodusenter! Hvis det er riktig har bransjen et stort markedsføringspotensial! Undersøkelser fra Norsk Industri viser også at halvparten av møbler som kjøpes i Norge er produsert i Norge.  

Oppfordring nr. 3:
Norske produsenter foren eder og lag en databank med oversikt over alle møbler med cadfiler, gode bilder opplastbare i pdf-format  med tekniske mål og spesifikasjoner. Dette vil gjøre produsenter og produkter lette å finne, lettere å bruke og det vil gjøre det lettere for interiørarkitekten å respondere på produktene, etterspørre nye produkter osv.

Bryr møbeldesignernes seg om markedet? Det ble stilt spørsmål om utdanningen var klar for justering. Når industriens utfordringer endres må skolen følge etter. I tillegg ble produsenten oppfordret til å ta kontakt med skolene, legge frem sin designstrategi og vise frem produktene, hvordan de jobber osv.

Oppfordring nr. 4:
Ta kontakt med skolene og ta kontakt med nystartede firmaer. Presenter dere, filosofien deres og ikke minst produktene.

Styreleder Trond Ramsøskar stilte spørsmålet om Møbelprodusentene har etablert en designstrategi! Han savner tydeliggjøring av hvem som står bak produktene. Å gi produktene et ansikt er også god markedsføring. Ofte er det lettere å finne ut hvilket firma som har trykket brosjyrene enn hvem som har designet produktene de viser frem!  Det samme gjelder designerne selv. Designerne må legge ut produktene på NILs hjemmesider med link til egne hjemmesider. 

Er det tid og rom for en ny sektor hos Innovasjon Norge?   Arkitektur, interiørarkitektur og design, - eller kan Norsk Designråd sammen med Norsk Form dekke behovet for en samlet nasjonal satsning?  

Støtteapparatet er uoversiktlig. Utdanning i møbeldesign og interiørarkitektur foregår på kunsthøgskolen. Som ferdig student proppfull av ideer, men med tom bankkonto, kan veien frem til realisering av ideer være tung og lang. Hvorfor omfatter ikke Statens kunstnerstipend studenter på designlinjen?

Her er det flere ting å jobbe med!

Ida Festervoll Daglig leder NIL